helge.jpg
 HELGE DAGSVOLD

– Faren min jobbet i Norad på 60-tallet. Han ble sendt på oppdrag til Ghana for å lære bort mer effektive fiskemetoder, og slik traff han moren min. Jeg vokste opp i forskjellige land i Vest-Afrika, gikk på kostskole og endte opp i England for å studere. Det var førstegangstjenesten som tok meg til Norge første gang. Jeg kunne ikke språket, og lå på sengen om kvelden og pugget gloser. Samtidig fikk jeg mitt første barn, og sommeren etter studiene tok jeg det jeg tror er mitt viktigste valg.

– Jeg forsto at jeg måtte forsørge familien min, og sendte en søknad om sommerjobb til Coca-Cola. Jeg startet på lageret, og bakgrunnen min gjorde at jeg fikk god kontakt med mange av menneskene som jobbet der. Jeg snakker forresten åtte forskjellige språk. Senere ble jeg hovedverneombud, og i dag sitter jeg også som ansattrepresentant i styret.

 

rosario.jpg
 ROSARIO KORNELIUSSEN

– Da jeg var liten ville jeg bli forretningskvinne. Jeg tok regnskapsutdannelse og drømte om min egen butikk på Filippinene, men så fant jeg kjærligheten, giftet meg med en nordmann og plutselig var jeg i Norge. Jeg var veldig fokusert på å lære språket, og var så heldig å få arbeidspraksis hos Coca-Cola. Etter en måned ble jeg tilbudt et vikariat. Jeg begynte som produksjonsoperatør, senere fikk jeg tilbud om å jobbe på laboratoriet. Her fikk jeg gå mange kurs, og sjefen min sørget for stadig utvikling. Nye muligheter åpnet seg som quality coordinator, og deretter quality manager.

– I dag har jeg et vikariat i en stilling som kalles QESH og er ansvarlig for kvalitet, helse, miljø og sikkerhet. Karrieren min har vært som en drøm. Og en velsignelse. Mennesker som tar initiativ og viser potensial i Coca-Cola systemet blir anerkjent og får muligheten til å utvikle seg. Nå har jeg vært her i snart seksten år, og har bygget min egen familie i Norge, og hos Coca-Cola.

 

Stein.jpg
 STEIN VAN VUGT

– Jeg vokste opp på en stor gård i Rotterdam, noe som er veldig spesielt i Nederland. I studietiden drømte jeg om å starte mitt eget selskap, men hadde null peiling. Jeg fikk den første jobben i Coca-Cola i Nederland for syv år siden. Jeg hadde flere stillinger innen finans, men var opptatt av å utvikle meg og ville skaffe meg erfaring utenlands. Mens jeg forhørte meg om en jobb i Sverige, fikk jeg kontakt med en leder fra Norge som tipset meg om en stilling.

– Jeg tok flyet fra Nederland og landet på Gardermoen klokken to om natten. Det var i november. Jeg hadde tre dager på å finne et sted å bo. Jeg husker jeg ringte kjæresten min og sa «it looks like crap», for her i Norge var det mørkt og overskyet. Vi hadde bare vært sammen et knapt år, men tenkte at vi skulle gi det en sjanse, og fant oss et fint sted å bo med utsikt over Vigelandsparken. Fire år senere har vi to barn og et nytt liv i Norge.

 

MELISSA HERNANDEZ

melissa.jpg
- Pappa flyttet fra Gran Canaria til Norge for 45 år siden. Der traff han mamma, de var begge servitører. Han på Bella Napoli og hun på Mamma Rosa. Etter videregående var jeg ett år i Forsvaret - tok befalsutdannelse i Bardufoss. Det var kaldt og mørkt, og på slutten dro jeg til Gran Canaria for å terpe på spansken min. Der traff jeg en nordmann. Vi giftet oss, fikk tre barn, skilte lag, samtidig som pappa fikk kreft. Det var tungt.

– På den tiden jobbet jeg som resepsjonsansvarlig i et selskap der min avdeling ble kjøpt opp av Coca-Cola. Jeg ble veldig nervøs for fremtiden, men tenkte at jeg skulle gi det en sjanse. Jeg passet ikke inn i den første stillingen, men ble raskt kjent med menneskene her, og ønsket meg en stilling som krevde salgserfaring, noe jeg dessverre ikke hadde. Sjefen min flyttet meg over til salgsteamet for at jeg skulle få mer innsikt, og så kom det en ny stilling – som jeg fikk! Det var en utrolig opptur etter den tunge tiden. I dag har jeg over 400 kunder i basen min og jobber så det suser. Pappa er kreftfri, jeg har ny kjæreste som jeg fant her på Coca-Cola, og nå har vi kjøpt hus!

 

therese.jpg
 THERESE LARSSON

– Jeg vokste opp i Habo, en liten by utenfor Jönköping. Etter å ha studert på Chalmers jobbet jeg i New York, Seoul og Göteborg. Jeg husker at jeg tenkte «wow!» da jeg så stillingsannonsen og møtte min første leder i Coca-Cola. Mitt inntrykk var at dette var et veldig spennende firma, de var internasjonale og tillegg beskrev jobbannonsen arbeidskulturen og verdiene på en fin måte. Først var jeg i rollen som business developer i ett år, så fikk jeg ta over sales operations. Da gikk jeg fra null personalansvar til å ha 20 folk rundt meg.

– Å bli sjef for tidligere kolleger var en kjempeutfordring, men også veldig moro. Det er noe av det jeg liker best med Coca-Cola – de våger å gi ansvar til de menneskene som velger å gå «the extra mile». Etter to og et halvt år i den jobben fikk jeg rollen som strategidirektør. Her leder jeg en avdeling med fire ulike team som driver strategiske prosjekter, analyserer innsikt og data som vi bruker i strategiarbeidet.