Opinionens inntrykk er ofte medvirkende til å forme virkeligheten, og vi bryr oss om hva du mener. I stedet for å si “ingen kommentar”, ønsker vi å besvare dine kritiske spørsmål direkte. På denne måten forsøker vi å gi deg en bedre forståelse av vårt ståsted med hensyn til ulike tema, og hvorfor vi handler slik vi gjør.

Spm. Hvordan måler Coca-Cola mengden vann som tilbakeføres til vannreservoarene i forhold til global salgsmengde?

Svar. Vi måler mengden vann som tilbakeføres fra prosjekter som på en trygg og bærekraftig måte gir vann til lokalsamfunn og naturen for kontinuerlig bruk. Disse prosjektene inkluderer trygt vann, reparasjon av vannskiller eller etterfylling og høsting av regnvann, i tillegg til andre relevante lokale prosjekter. Mengden vann (målt i liter) blir så beregnet i forhold til mengden drikke vi selger i løpet av et gitt år. For eksempel solgte vi 166 milliarder liter i 2015, samtidig som våre tilbakeføringsprosjekter sørget for at 191,9 milliarder liter ble ført tilbake til ulike samfunn og til naturen. Merk deg at salgsvolumet vårt er litt høyere enn produksjonsvolumet i våre fabrikker – 151,1 milliarder liter – ettersom salg fra fontener til kundene våre også blir regnet med i arbeidet med tilbakeføring.

Coca-Cola regner bare med tilbakeføring fra prosjekter som sikrer vann til samfunn og/eller naturen. Vi har mer enn 500 vannprosjekter til ulike samfunn, men omtrent 300 av disse dreier seg om infrastruktur for vann, politikk, sanitærforhold eller utdanningsprogrammer. Samtidig som disse prosjektene dekker et viktig behov, gir de ikke vann direkte. Derfor tar vi dem ikke med i våre beregninger for tilbakeføring. I 2015 sørget 248 prosjekter i 71 land for å tilbakeføre 115 % av vannet. Vi regner bare med tilbakeføring i de delene av prosjektene som er direkte finansiert av Coca-Cola. Av den grunn tar vi heller ikke æren for vann som tilbakeføres via prosjekter som kun finansieres av våre partnere.

Spm. Når du “tilbakefører”, leder du vann tilbake til kildene hvor fabrikkene henter vann fra?

Svar. Svaret er noen ganger. På alle våre produksjonssteder henter vi vann fra lokale kilder – enten via rør til fabrikken gjennom offentlige systemer (som henter vannet fra elver, innsjøer, reservoarer eller grunnvann) eller vi henter vannet selv fra kilder med grunn- eller overflatevann (i enkelte tilfeller høster vi også regnvann, og på et fåtall steder bruker vi vann fra havet).

Vi behandler dette vannet før vi bruker det i produksjonsprosessene (slik som å rengjøre blandetanker eller i kjøletårn) og til å produsere drikkene våre. Vannet forlater fabrikken på én av to måter: litt mer enn halvparten av vannet (i gjennomsnitt) havner i produktene våre, mens resten er rester etter rengjøring og andre produksjonsprosesser. Merk deg at vi har forbedret effektiviteten i vannforbruket i 13 sammenhengende år, med en total reduksjon i forbruk per liter ferdig produkt på 27 % siden 2004.

Våre retningslinjer for vannforvaltning krever at resten av vannet som ikke inngår i våre produkter må behandles i henhold til gjeldende lovverk og på en slik måte at livet i vannet bevares, selv om det ikke omfattes av lokale bestemmelser, før det føres tilbake enten direkte til lokalmiljøet (vannskiller) eller tilbake i offentlige systemer. I begge tilfeller vil vannet til slutt ende opp i lokalmiljøet. I de fleste tilfeller vil denne praksisen tilbakeføre omtrent halvparten av vannet vi bruker til kilden vannet kom fra.

Vannet som gjenstår finnes i produktene våre, og det er dette volumet med ferdig drikke som selges vi ønsker å erstatte gjennom ulike vannprosjekter. Vi samarbeider med partnere for å identifisere ut fra sårbarhet og behov hvilke prosjekter som har størst mulig gevinst og innvirkning på vannskiller, samfunn og levebrød. Enkelte prosjekter involverer tiltak som ikke gjør utslag i tilbakeføring, men som er like viktige i enkelte samfunn – derfor iverksetter vi også disse. Gode eksempler på dette er å jobbe med lokale myndigheter for å øke bevisstheten rundt vannforbruk i husholdningen og til sanitært bruk.

Enkelte tilbakeføringsprosjekter returnerer vann direkte til kilden vi bruker, mens andre er utenfor kildene fabrikkene våre bruker. Da sørger vi allikevel for å møte behovene til lokale myndigheter, samfunn og partnere. Vi ønsker å starte prosjekter som har en direkte effekt, kan skaleres opp for å nå flere mennesker og deler av et økosystem eller er enkle å lære fra og gjenskape på andre steder med lignende utfordringer. Vi fokuserer også mange av prosjektene våre der hvor behovet er størst og i områder hvor vi har kartlagt risikoen gjennom vår Source Vulnerability Assesment (SVA – se nedenfor).

Kanskje lurer du fortsatt på de fabrikkene hvor vi ikke tilbakefører alt vannet vi bruker til kilden vi fikk vannet fra. Ved hver fabrikk gjennomfører vi tiltak for å vurdere hvor bærekraftig vannforsyningen som deles med andre er. Bærekraften vurderes ut fra kvalitet, kvantitet og andre faktorer som for eksempel infrastrukturen som eksisterer for å behandle og distribuere vannet (dette kaller vi en SVA).

I en SVA må fabrikken først bevise at vannforbruket og avløp av spillvann ikke har negative innvirkning på andres tilgang til vann i tilstrekkelig mengde og av god nok kvalitet. Dette er en tilnærming som baseres på rettigheter og å ikke gjøre skade. Allikevel kan det være noen vannkilder som fortsatt er sårbare på enkelte måter. Vårt krav gir da hver enkelt fabrikk et mandat til å utvikle og implementere en plan for å beskytte vanntilgangen som også engasjerer andre til å søke felles løsninger. Dette kan føre til tilbakeføringsprosjekter for oss i tillegg til andre muligheter.

Samtidig som hver fabrikk ikke nødvendigvis tilbakefører alt vannet til kilden, arbeider alle fabrikkene for å sørge for at de ikke har en negativ innvirkning på vannkildene og at de samarbeider med samfunnet om mer langsiktige løsninger.

Spm. Hvorfor arbeides det ikke i tilbakeføringsprosjektene for å dekke inn vannforbruket til å kultivere og prosessere jorbruksråvarer (deres studier viste at mesteparten av det totale vannavtrykket finnes i avlinger)?

Svar. Vi arbeider for å oppnå bærekraftighet i verdensklassen når det gjelder vårt vannforbruk – både med hensyn til vår direkte produksjon og råvarekjeden med jordbruksprodukter. Det er viktige forskjeller mellom disse to nivåene av vår virksomhet når det gjelder vår innflytelse og kontroll, mengden vann som forbrukes, geografi og plassering (de fleste fabrikker ligger i urbane områder, det meste av jordbruket er plassert i landlige områder), finansielle modeller og insentiver og regulering.

Disse forskjellene krever ulike strategier for å nå samme målsetting: bærekraftig vannforbruk.

Når det gjelder fabrikkene våre, så tar vi direkte grep i vår virksomhet. For ingredienser som kommer fra jordbruket, må vi jobbe gjennom våre forsyningskjeder. Vårt forhold starter med våre leverandører, men i de fleste tilfeller er det ikke de som dyrker jorden (produsenter, jordbrukere), eller selv de som foredler varene (f.eks. en sukkerfabrikk). På samme måte som du kjøper varene dine fra en dagligvarebutikk eller en restaurant som kjøper sine varer fra jordbrukere, er våre produsenter kun et ledd i kjeden mellom åker og middagsbord (eller flaske, i vårt tilfelle).

Derfor må vi jobbe oss hele veien gjennom forsyningskjeden for å sørge for ansvarlig forbruk av vann blant jordbrukerne som produserer varene vi bruker. Vi har presentert vårt selskaps forventninger til jordbrukspraksis gjennom våre Sustainable Agriculture Guiding Principles (SAGP). Forvaltning av vannressurser, nærmere bestemt effektivitet, begrensning av forurensing og bærekraftig bruk av vann er hovedelementer i SAGP.

I løpet av de siste tre årene har vi engasjert oss kraftig hos våre hovedleverandører for å presentere kravene i SAGP – eller andre tilsvarende retningslinjer – til jordbrukerne. Å iverksette disse retningslinjene i jordbruket krever at man engasjerer seg i jordbrukerne og endrer handlingsmønstre, og i siste instans etterser og verifiserer dette. Dette er en lang reise hvor vi allerede har kommet langt, særlig når det gjelder te, kaffe, lime og sukker, men det er fortsatt langt igjen.

For å oppsummere, arbeider vi både med jordbruket og vår direkte virksomhet for å oppnå bærekraftighet. Vi har ulike tilnærminger som er tilpasset realitetene og behovene fra ulike forretningsmodeller. 

Spm. Betaler dere tredjeparter for å etterse og evaluere prosessen med tilbakeføring?

Svar. Ja, vi betaler for denne tjenesten på samme måte som en privatperson betaler for en tjeneste. Vi sørger for fornuftig og vanlig betaling for tjenestene vi kjøper: gjennomgang av data, evaluering av programmer og prosjekter og nøyaktig informasjon. Vi bruker respekterte tredjeparter som er uavhengige i sine vurderinger og gir oss kritisk tilbakemelding på vårt arbeid og vår fremdrift.

Spm. Mener dere at alle bedrifter burde arbeide for å tilbakeføre vann?

Svar. Vi mener at alle bedrifter burde begynne med å få en forståelse av vannforbruket sitt, hvor vannet kommer fra og hvilke fallgruver som finnes mellom bruk og tilgjengelighet.

Særlig bør bedriftene først fokusere på vannet de bruker i sin direkte virksomhet ved å først måle vannforbruk, og jobbe mot økt effektivitet, og sørge for at avløpsvannet og overvann ikke har negative innvirkning på miljøet. Når dette grunnlaget er lagt, bør bedriftene se utenfor bedriften til hvem de deler forsyninger med, se på forsyningslinjene og hvordan de styrer vannforbruket, og også hvordan varer og tjenester de tilbyr brukes av andre. Alle ledd i denne verdikjeden bruker vann, og vil sannsynligvis stå ovenfor noen utfordringer. 

I neste rekke kan en bedrift vurdere risiki og muligheter disse utfordringene innebærer og utvikle en omfattende strategi for å takle dem.

Våre tilbakeføringsprogrammer knyttes til mengden av ferdige produkter vi selger, noe som til syvende og sist reflekterer hvor mye vann vi konsumerer, ettersom vannet som ikke inngår i produktene blir behandlet og går tilbake til nærmiljøet. Andre bedrifter kan også komme frem til at det å se på vannforbruk, både når det gjelder kvalitet og kvantitet, gir en lettforståelig og virkningsfull måte å motivere teamene, måle fremgang og synliggjøre positive effekter av deres handlinger.

Spm. Hvorfor jobber dere med partnere, og hvordan blir disse valgt ut?

Svar. Når vi beveger oss bort fra vår direkte drift og engasjerer oss i vann-utfordringer, tar vi for oss et delt miljø. Vann er vårt viktigste felles gode, uansett hvor vi er, og alle vannforbrukere deler samme vannkilder og har et felles ansvar for hvordan de forvaltes. Derfor må vi inngå partnerskap med disse vannforbrukerne, inkludert NGOer og andre organisasjoner som fatter interesse for vann. I tillegg til at vi ser behovet for å inngå partnerskap, ønsker vi å finne partnere ettersom vi mener at kollektive handlinger har mye større effekt.

Disse partnerskapene begynner alltid med lokalsamfunn og myndigheter. Begge disse er avgjørende for at ethvert slikt prosjekt skal lykkes.

Når vi leter etter flere partnere, ser vi etter dem som kan gi oss ulike perspektiver, viktig ekspertise og/eller tilleggsressurser. Uavhengig av om disse partnerne representerer industri, kommersielle aktører, jordbrukere, akademikere, bistand- eller utviklingsorganisasjoner, eller NGOer – vi ser etter dem som fatter interesse for lokale utfordringer og forplikter seg til å utvikle langsiktige løsninger. 

Spm. Tilbakefører dere 100 % i alle områder hvor dere har virksomhet?

Svar. Nei. Våre tilbakeføringsprogrammer baseres på total tilbakeføring i et globalt perspektiv. Vi tilbakefører 100 % eller mer i 12 av 18 av våre forretningsenheter. I tillegg er det flere land (Brasil, Mexico, India, Kina, USA med flere) hvor vi tilbakefører 100 % eller mer. I andre markeder jobber vi fortsatt mot vårt mål for 2020 om å tilbakeføre 100 % av vannet tilsvarende det vi bruker til samfunn og natur, og vi er i rute til å nå målet.

To av våre forretningsenheter er svært dedikert til vanntilbakeføring, men har mange problemer knyttet til konflikter, geopolitiske og sosiale problemstillinger.

Tilbakeføringsprosjekter blir utviklet basert på sårbarhet og identifiseres gjennom vårt risikoprogram, henvendelser fra lokalmiljø og områder hvor vi har partnerskap og lokale ressurser for å utvikle og opprettholde bærekraftige program.

I noen få forretningsenheter hvor vi ikke har nådd 100 %, jobber selskapet for å tilbakeføre i nøkkelområder hvor vannsituasjonen er under stort press.

Spm. Hvordan vil Coca-Colas innsats for å tilbakeføre vann endre seg nå som selskapet har nådd sine mål for 2020?

Svar. Vårt arbeid for å tilbakeføre alt vannet vi bruker tar ikke slutt nå som vi har nådd dette målet. Vår innsats for bærekraftighet fortsetter. Ettersom selskapet vårt fortsetter å vokse, har vi en målsetting om å tilbakeføre 100 % av vannet vi bruker i våre produkter og produksjon. Det betyr at vi hvert år forventer å fortsatt balansere vannet vi bruker gjennom behandling av avløpsvann og tilbakeføringsprosjekter verden over. Å opprettholde 100 % tilbakeføring er noe som vårt selskap og våre partnere som tapper på flasker fokuserer på.

Spm. Jobber dere med andre selskaper, til og med konkurrenter?

Svar. Når det gjelder vann, jobber vi omfattende med andre selskaper, også konkurrenter, og det er noe vi er stolte av. Vannutfordringer er felles utfordringer, uansett kontekst. Bærekraftighet i våre felles vannressurser er en arena vi anser som konkurransefri. Vi konkurrerer på markedet, men vi vet at felles handlinger er nødvendig for å sørge for en bærekraftig vanntilgang. Folk, samfunn, økosystemer, jordbrukere, bedrifter – alle trenger en bærekraftig tilgang til vann. I de fleste tilfeller vil ikke handlinger eller mangel på handlinger fra en vannforbruker være nok til å avgjøre de store utfordringene med vann.

I alt arbeidet vi utfører utenfor fabrikkene våre, prøver vi å finne og koordinere målsettinger og samarbeide med partnere. Dette samarbeidet frigjør ressurser hos alle parter slik at vi kan drive større prosjekter med større gjennomslagskraft og opparbeide momentum som forhåpentligvis inspirerer andre til å delta. De mange vannfondene vi tar del i gjennom The Nature Conservancy og andre er gode eksempler. Slike fond krever at brorparten av de som er med å dele felles vannressurser forener kreftene sine.

Et tydelig er eksempel er PepsiCo, vår hovedkonkurrent i mange markeder og samtidig en aktiv partner i vårt engasjement i 2030 Water Resources Group.

Partnerskap med andre selskap gjelder ikke bare feltarbeid. Vi er aktive i flere organisasjoner med andre bedrifter som ønsker å utvikle og dele beste praksis og diskutere utfordringer og løsninger. Dette gjelder også UNGCs CEO Water Mandate og Beverage Industry Environmental Roundtable.